Ina Müller uur et Platdüütsk

Henk Wolf, 25.7.2022

Hät Ina Müller wät ferkierd kweden in hiere Gespräk mäd ju Neue Osnabrücker Zeitung? Goud apnumen häbe fuul Ljudene dät nit. Dät kon iek mie uk foarstale: “Das Plattdeutsche wird in meinen Augen heute eher künstlich am Leben gehalten” ludt ätter e Dodenklokke un moaket fon aal do Ljude, do Plat bale Liekenfretere un fon do Ljudene, do sik foar ju Toal uteenuurriete Doktere inne Intensiev-Station. So kon me dät touminsten interpretierje un dät is nit so fluch.

Uk kwaad Ina Müller, dät ju säärm naan Sin moor hät, ap Platdüütsk foar tou dregen, uumdät ju deertruch “auf dieses Heimatthema festgenagelt” wädt. Platdüütsk wädt aaltied mä “Mistforken und Hühnern” ferbuunden un tou min mäd “Netflix und Spotify” meent ju – wilt dät daach relevante Seken inne Wätseldai fon fuul Platbalere sunt.

Deer hät ju säärm n bitje tou biedregen, kuud me kwede: “Dörp Reggae” un “Buten Kluten” sunt fonsäärm neen Läidere uur dät näiste iPhone of uur ju Klima-Feruurenge. Man wo läip is dan sowät? Wie häbe uk aal uur Dieter Hallervorden in “Ostfriesisch für Anfänger” laachet. Me mout uk uur sien oaine Stereotypen laachje konne un ap Platdüütsk wädt wukkelk nit bloot uur “Dans up de Deel” soangen.

Dät Plat neen näie Woude moor kricht of bloot kunsilke Gemoaksele so as “Spegelplatt”, so as Ina Müller skrift, is n bitje sunderboar: Platdüütsk leent Woude uut ju Noabertoal Hoochdüütsk un me moakt kunselk näie Woude – dät sunt sowät do two Metoden, do ek rakt un aaltied al roat hät, uum dän Woudskät fon en Toal tou fergratterjen. Ju wist deermäd oaber foaraal, dät ju neen Sproakwietenskupperske is un ne läipe Uutsoage is dät uk nit wukkelk.

Wät Ina Müller fellicht bielitjen in de Kunde kricht, is dät, wät die grote Sproakwietenskupper Joshua Fishman meent, as ‘r kwädt, dät fuul Sproaken deertruch stierve, dät se “appe Huusboolken pädded” wäide (to kick upstairs). Dät betjudt, dät se aal minder as eenfache Aaldegessproak bruukt wäide un aaltied moor foar haggere Kultuur, so as Läidere. Wan ju dät meend hät, hät ju neen Ungjucht. As iek fon dät Gedou uum hiere Stuk heerde, waas iek in Lier bie ju Epenenge fon ju Uutstalenge uur Sproakminderhaiden in Düütsklound. Ju Muziek waas ap Platdüütsk, ju Baleräi fonne Spielljude twisketruch ap Hoochdüütsk. Ju Baleräi fon do Boaze un Politiekere geen foar’t grootste Paat ap Hoochdüütsk, uk fon do Ljude, do goud Platdüütsk koanden. Uk do Reaktionen inne Saitenge ap Ina Müller hiere Stuk wieren ap Hoochdüütsk. Wieruum wul?

Mien grote Foarbielden wieren deeruum nit do Spielljude, nit do Politiekere, noan, et waas Dieter Baumann fon dän Fräiske Räid. Die boalde ap Platdüütsk un hie kwaad: “Ik entschuldig mie daar nich för, ook nich bie de Lüüd, de vellicht nich allens verstahn.” Minderhaiden häbe dät Gjucht, hiere Sproaken tou bruken – in dän Wätseldai, inne Saitenge, inne Kontakte mäd ju Ferwoaltenge un Baumann kwaad, dät do dät uk dwo mouten, uurs brangt et niks, disse Gjuchte tou häben.

Ina Müller lieuwet in Hamborch, in en Wareld, weer Platdüütsk een Sproake middemoanken fuul uure Sproaken is, un nit een fon do sichtboarsten. Deer wol ju uk lieuwje un deer kon nemens wät juun kwede. Fonsäärm wädt Plat foar hier dan wät fon toufoarne, fon’t Teoater, fon kunsilke Gemoake. Foar aal do Täärpsljude in Aastfräislound is et wät uurs: foar him heert Platdüütsk tou et Täärpslieuwend, mäd of sunner “Spegelplatt” un wan jo wollen, dät dät so blift, mouten jo juust so as Dieter Baumann mäd ju Idee ourekenje, dät me uunhoffelk is, wan me in sien oain Täärp Platdüütsk boalt of skrift. Dan: Sproaken stierve nit in dän Käller uut, man wäil heelundal buppe, wied fon et Lieuwend fon aldändai, appe Huusbolken.